This site is made with:
And made by:
- et kreativt samarbeid om byutvikling.
Publisert 20.02.07 av Ulrika Staugaard
Foreningen Bjørvika Kultur og Næring ble initiert av Statsbygg som et resultat av Kulturoppfølgingsprogrammet (KOP). Anne-Britt Gran og Anne Beate Hovind har skrevet "Bjørvika Kultur og Næring - et kreativt samarbeid om byutvikling". Rapporten vil i sin helhet bli lagt ut på Kryss. Enkelte justeringer er dog foretatt for å gjøre den mer egnet for publisering på nettet. Første del gir et innblikk i prosessen omkring utviklingen av Bjørvika som ny bydel.
Denne rapporten har tatt sikte på å systematisere og dokumenterer erfaringer, ny kunnskap og læring knyttet til kultur- og næringslivets samarbeid om byutvikling i Bjørvika. Foreningen Bjørvika Kultur og Næring (BKN) med medlemmer fra både kultur og næring, ble etablert som interimorganisasjon 11. april 2002 og oppløst 9. desember 2003. Det er først og fremst erfaringene knyttet til foreningens arbeid som er dokumentert. BKN søkte Nærings- og handelsdepartementet om prosjektstøtte fra "Tango for to" - programmet til å dokumentere virksomheten med tanke på overføringsverdien dette kan ha for andre. Foreningen fikk 100 000,- til dette dokumentasjonsprosjektet. Det ble også søkt Statsbygg som bidro med 50 000,-. Statsbygg har også startet et eget FoU-arbeid i samarbeid med NIBR og Arkitekthøyskolen for å utvikle kulturoppfølgings-program som metode. Forsker Anne-Britt Gran ble engasjert for å gjøre hoveddelen av prosjektet i samarbeid med daglig leder Anne Beate Hovind. Gran har foretatt alle intervjuene og er ansvarlig for kapittelet om overføringsverdiene. Hovind har skrevet dokumentasjonsdelen om BKN. Begge står ansvarlig for hele produktet. En spesiell takk til Knut Felberg i Statsbygg og styret i BKN: Bjørnar Myking, Per B. Boym, Helge Otto Mathisen, Trine Skei Grande og Anders Støver.
Statsbygg initierte tidlig et arbeid med å utvikle et konsept og en metode som tar grep om de kulturelle elementene i utviklingen av en ny by. Kulturoppfølgingsprogrammet - KOP ble vedtatt sammen med reguleringsplanen i bystyret i Oslo 27. august 2003. KOP kommer i tillegg til ei Designhåndbok og et Miljøoppfølgingsprogram. Alle tre er retningsgivende dokumenter som utdyper reguleringsplanens innhold. KOP gir anbefalinger og retningslinjer for hvordan kultur skal inkorporeres i videre planlegging og utbygging, og hvilke prosedyrer som skal følges for å oppnå dette. Det er første gang et kulturoppfølgingsprogram prøves ut i denne form i Norge. Foreningen Bjørvika Kultur og Næring (BKN) et konkret resultat av Statsbyggs initiativ og med medlemmer fra både kultur og næring. Foreningen ble etablert som en interimorganisasjon 11. april 2002 og oppløst 9. desember 2003. Denne rapporten har tatt sikte på å systematisere og dokumenterer erfaringer, ny kunnskap og læring knyttet til kultur- og næringslivets samarbeid om byutvikling i Bjørvika. Det er først og fremst erfaringene knyttet til foreningens arbeid som er dokumentert og med tanke på hva som kan ha en overføringsverdi for andre. Oppsummert kan vi si at det ikke er en faktor alene som gjør at en lykkes, men summen av alle små og store som skaper en vellykket byutvikling med en integrert kulturdimensjon.
En byutviklingsstrategi m/kulturdimensjon
Et forpliktende samarbeid på tvers av for eksempel etater, kommune og stat, kultur og næring, privat og offentlig
Det finnes faktisk rom og lokaler til rådighet
Området er fysisk tilgjengelighet
Lav pris
Kulturen og arbeidet får tilført nye penger
Personavhengighet er uvurderlig
Lokalisering av ledelse på stedet - i området
Godt sammensatt styre og ledelse
Tilstreber et likeverdig samarbeid mellom kultur og næring
Risikovillighet i alle sammenhenger - nybrottsarbeid krever det
Fleksibilitet for å få finne løsninger også utenfor "boksen" når det er nødvendig
Kontinuitet - en infrastruktur/organisasjon som sikrer at det ikke stopper opp
Kvalitet kombinert med "la hundre blomster blomstre"
Forankring i styrende dokumenter, i strategier m.m.Synlighet - at arbeidet setter synlige og konkrete spor
Mangfold av funksjoner - BKN har hatt er rekke funksjoner som har gjort BKN betydningsfull i mange sammenhenger: gjennomføringsfunksjon, bindeleddsfunksjon, forankringsfunksjon, legitimerende funksjon, kulturpolitisk funksjon, diskursiv funksjon, kunstnerisk funksjon og møteplass funksjoner.
Våre erfaringer gir ingen fasit for hvordan man skal gå fram i arbeidet med å sikre og integrere en kulturdimensjon i utviklingen av en by og et sted. Derimot oppsummerer vi en rekke med faktorer som vi har erfart at har vært viktige for det vi har oppnådd i BKN. De er til inspirasjon og veiledning for andre. Den enkelte faktor bør vurderes og drøftes med utgangspunkt i en konkret situasjon, et konkret sted og med de unike forhold det stedet omgir seg med.
Bjørvika - en ny bydel i Oslo. Bjørvika ligger sentralt i Oslo havn og er et av de største byutviklingsprosjektene i Norge. I løpet av de neste 10 - 15 år skal det tradisjonelle havneområdet transformeres til en levende bydel. Området er regulert til kombinerte formål, byggeområder for bolig, forretninger, kontor, hotell, bevertning, offentlige bygninger, allmennyttige formål, p-hus, offentlige trafikkområder og friområder. Det skal bygges om lag 5000 boliger og 400 000 kvadratmeter næringsareal. Den nye operaen er plassert i Bjørvika og er allerede under bygging. Fjordbyen er Oslo kommunes visjon om å åpne byen mot fjorden. Bjørvika utgjør en betydelig del av fjordbyen og utbyggingen av bydelen skal bidra til å utvikle Oslos særpreg som fjordby, styrke Oslos posisjon som hovedstad og gi positive ringvirkninger regionalt og nasjonalt. Utviklingen Bjørvika er en stor og krevende oppgave som skal gå over lang tid, og det er et komplisert og kostbart område å bygge ut. Det er en stor utfordring å lykkes med å skape en levende bydel med allsidige arenaer, variert kulturliv, gode byrom og attraktive møteplasser for de som bor, arbeider og besøker bydelen. Politikere, utbyggere og planleggere stilte seg tidlig spørsmål som: Hvordan skulle man jobbe for å lykkes med en så stor utfordring? Skulle man stenge området i utbyggingsfasen og så fylle det med innhold folk og program? Eller finnes det andre muligheter, nye og annerledes grep og metoder for å lykkes med det store endringsprosjektet?
For å gjøre planarbeidet i en så stor plansak lettere, ble det gjort et nytt organisatorisk grep ved å etablere et Fagråd for Bjørvika. Medlemmene i Fagrådet har vært de viktige aktørene i området: Oslo havnevesen, eiendoms- og byutviklingsetaten, plan- og bygningsetaten, ROM eiendomsutvikling/Oslo S utvikling, Statens Vegvesen og Statsbygg.
Statsbygg initierte tidlig et arbeid med å utvikle et konsept og en metode som skulle ta grep om de kulturelle elementene i utviklingen av en ny by, samt se på mulighetene for å bruke kulturdimensjonen til profilering og merkevarebygging. I møtet i fagrådet i desember 2001 presenterte Statsbygg pilotprosjektforslaget - "kulturoppfølgings-program (KOP) for Bjørvika". Fagrådet ga sin tilslutning til utviklingsarbeidet og kulturoppfølgingsprogram ble vedtatt sammen med reguleringsplanen i bystyret i Oslo 27. august 2003. KOP kommer i tillegg til ei Designhåndbok og et Miljøoppfølgings-program. Alle tre er retningsgivende dokumenter som utdyper reguleringsplanens innhold. De gir anbefalinger og retningslinjer for hvordan kultur skal inkorporeres i videre planlegging og utbygging, og hvilke prosedyrer som skal følges for å oppnå dette. Det er første gang et kulturoppfølgingsprogram utarbeides i forbindelse med reguleringsarbeidet for et område i Norge. I tillegg til å gi retningslinjer skal KOP være et hjelpemiddel og en inspirasjonskilde for all planleggings- og byggeoppgaver i Bjørvika. Statsbygg har startet et eget FoU-arbeid i samarbeid med NIBR og Arkitekthøgskolen for å utvikle kulturoppfølgingsprogram som metode til bruk for kommuner i reguleringsarbeidet.
Våren 2001 holdt daværende kulturminister Ellen Horn og nærings- og handelsminister Grete Knudsen samråd i Oslo om hvordan kultur- og næringsliv kan samarbeide bedre. Regjeringens hensikt med å sette fokus på næring og kultur var å øke verdiskapingen gjennom å utvikle samvirket mellom de to sektorene. På bakgrunn av dette ble det iverksatt et utviklingsarbeid ledet av næringsdepartementet. Et av resultatene av regjeringens initiativ var etableringen av Forum for kultur og næringsliv. Forumet har medlemmer fra både kultur og næring og har mottatt prosjektstøtte fra departementet til både etablering og drift. Kulturoppfølgings-programmet er et av verktøyene som bidrar til å realisere intensjonene i "Tango for to". Bjørvika Kultur og Næring er et av flere prosjekter som har mottatt støtte fra programmet.
Når steder skal merkevarebygges inngår ofte kultur- og næringslivet i tette allianser for å få byen eller regionen til å vokse. Det opprettes konkrete møteplasser for kultur- og næring, slik at de kan trekke i samme retning. Både kultur- og næringsaktører vil ha utbytte av at stedet styrkes og synliggjøres, slik at det kan trekke til seg flere kunstnere, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, internasjonale nettverk osv. Hvorfor har merkevarebygging og kulturdimensjonen blitt så viktig i by- og stedsutvikling siden 1990? David Harvey snakker om at det finner sted en time-space-compression som gjør selve stedet viktigere enn før (1993). Denne tid-rom-sammenpressingen henger sammen med de nye globale mønstrene for kapital-akkumulasjon. Lavere transportkostnader har gjort produksjon og handel mer mobile enn tidligere, og finanskapitalen er bevegeligheten selv, hvilket gjør valget av lokalisering mer fleksibelt. Bedrifter kan i større grad enn før velge fritt hvor de vil slå seg ned. Det skaper et nytt konkurransepress på stedet som gjør at små forskjeller mellom steder får ny og vital betydning. I kampen om stedets oppmerksomhet, blir markedsføringsstrategier et viktig verktøy for å gi stedet et image og en identitet. B. Holcomb hevder at en konsekvens av tid-rom-sammenpressingen er at steder blir som varer man skal konsumere (1993). Dermed inntreffer det han kaller place-marketing, nemlig det at steder i utgangspunktet designes og image-bygges med tanke på en bestemt målgruppe. Dermed inntreffer det paradoksale, mener Holcomb, at stedene blir homogenisert - de blir snarere likere hverandre enn mer forskjellig - fordi det er så mange likheter i markedsførernes eget image av steder. Stedet blir konstruert som et visuelt fenomen og som et visuelt image. Steder blir laget for øyet. Derfor blir arkitektene, designerne og markedsførerne vinner-profesjonene i place-marketing. Andre sentrale begreper i slik merkevarebygget stedsutvikling er "kreativ klasse" og "bohem-indeks", begge begrepene er myntet på fenomener som har med globalisering, økonomi og lokalisering å gjøre. Richard Floridas bok The Rise of the Creative Class (2002) har fått stor betydning for utviklingen innen by- og stedsutvikling, også i Norge. Den kreative klassen består av kunnskapsarbeidere av alle typer, og den rådende kunnskapsøkonomien er primært avhengig av kreative hjerner. De stedene som greier å tiltrekke seg den kreative kapitalen - altså kreative folk - vil også bli fremtidens økonomiske vinnere. Derfor blir det viktig for by- og stedsutviklere å designe stedet slik at det tiltrekker seg denne målgruppen. Noe av det som gjør steder attraktive for den kreative klassen har vist seg å være bohem-indeks og gay-indeks, med andre ord en høy konsentrasjon av kunstnere og homofile. Florida har funnet en sterk sammenheng mellom lokalisering av high-tech bedrifter, økonomisk vekst og stedets høye bohem- og gay-indeks. Og det er kanskje ikke så rart, skriver Florida, at økonomisk vekst inntreffer på steder som er tolerante, heterogene og åpne for kreativitet, med andre ord steder der kreative mennesker av alle sorter ønsker å bo (Florida 2002). I dag sloss byer og regioner om å vinne den kreative klassen til sitt sted, og overalt spiller bohemene, festivalene og de monumentale kulturhusene en hovedrolle. En målgruppebasert byplanlegging gjør i praksis markedsføreren til en hovedprofesjon i prosessen; markedsføreren arbeider med å tilpasse produktet kunden og med å merkevarebygge selve produktet.
Et fenomen som kjennetegner svært mange av byutviklingsprosjektene er det fenomenet som går under betegnelsen gentrifisering. Ordet er en direkte oversettelse fra engelsk gentrification som igjen er en språklig konstruksjon basert på gentry - engelsk for lavadel. Gentrification ble første gangen brukt i 1960 for å beskrive de sosiøkonomiske endringene av indre London da typiske arbeiderstrøk ble overtatt av en middelklasse som endret disse strøkene totalt. Grünerløkka er et norsk eksempel på en slik gentrifiseringsprosess. I dag blir begrepet også brukt når industriområder blir gjort om til kultursteder, kontorer og kjøpesentre, slik vi kjenner det fra Aker brygge i Oslo. Bjørvika kan også betraktes som en slik genrtifisering. Industriområder blir forvandlet til post-industrielle merkevaresteder der kunst, kultur og iscenesettelsen av det visuelle rommet spiller en stor rolle. Man iscenesetter stedets gamle aura gjennom å beholde de gamle bygningene samtidig som disse kontrasteres til en helt ny (ofte postmodernistisk inspirert) arkitektur. Gjennom denne gentrifiseringsprosessen blir bydelen eller strøket tillagt nytt image, ny mening og nye funksjoner - kort sagt stedet transformeres totalt.
En annen viktig referanse i forbindelse med kulturens betydning i byplanlegging er Graeme Evans Cultural Planning An urban renaissance (2001). Evans beskriver hvordan strategiene arts planning og cultural planning i dag påvirker byplanlegging. Arts planning, kunstplanlegging, handler om en økt offentlig satsing på kunstformer som teater, opera, klassisk musikk ol., og en tilsvarende satsing på støtte til kunstnerne og deres utdannelse. En slik kunstplanlegging finner sted på både nasjonalt, regionalt og lokalt, der den nasjonale er preget av såkalt flaggskip-politikk: Satsing på kulturhus og kunstnere som ruver i landskapet. Cultural planning, kulturplanlegging, innebærer en bredere integrering av både kunst og andre kulturelle uttrykk i byen, regionen eller nasjonen. Kulturplanleggingen bruker infrastrukturen og ressursene til kunstplanleggingen og utnytter disse i en mer overordnet strategi for stedet. Kjente merkevarebygde steder som er preget av kunst- og kulturplanlegging er Bilbao med flaggskip-prosjektet Guggenheim-museet i sentrum, Gateshead (ved New-Castle med Baltic Flour Mills som bærende kulturelt alibi og Temple Bar i Dublin med høy bohem-indeks).
En merkevarebyggings-prosess og en bevisst kultuplanlegging er satt i gang for den kommende bydelen Bjørvika. I KOP-dokumentet kan man lese følgende:
Bjørvika som merkevare. En merkevare skal sikre et varig fundament for økonomisk vekst og utvikling. Merkevaren skal skape synlighet på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Kampen om oppmerksomheten er en av de mest krevende i et moderne mediesamfunn. /.../ Det finnes en lang rekke eksempler på at kultur er en viktig dimensjon i merkevarebyggingen av geografiske områder. /.../
Innholdet i og begrepet merkevaren Bjørvika må defineres. Disse skal bidra til å gi Bjørvika og Oslo en distinkt og attraktiv posisjon i forhold til andre sammenlignbare geografiske områder (Bærekraft i Bjørvika, kulturoppfølgingsprogram s. 11). Bjørvikautbyggingen er i dag i sin startfase - bydelen skal ikke stå ferdig før i 2015 - og det gjenstår å se hva slags merkevare Bjørvika blir. Det man allerede i dag kan konstatere er at de internasjonale tendensene med place-marketing, økt konkurranse mellom steder, artistic og cultural planning, samt fokus på bohem-indeks, også har nådd Norge. Det er heller ikke kun i hovedstaden at disse tankene har slått gjennom. Det er snarere slik at det skjer langt flere slike place-marketing prosjekter utenfor hovedstaden enn i den. I en rekke byer og regioner i Norge foregår det i dag en bevisst geografisk merkevarebygging i forbindelse med by- og stedsutvikling. Kunst og kultur spiller en sentral rolle i dem alle, slik de nye alliansene mellom kultur og næring også gjør.
Oslo 15. desember 2003, Anne Beate Hovind, Daglig leder Bjørvika Kultur og Næring og Anne-Britt Gran, Forsker