Kryss

Kulturplanlegging

Stedsans og kreativ byutvikling

Publisert 19.02.07 av Ulrika Staugaard

Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner, Riksantikvaren, Husbanken og Norsk Form, Porsgrunn kommune og Grenland friteater inviterte til temadag om kreativ stedsutvikling i Porsgrunn onsdag 6.september. Dagen fant sted i ærverdige Villa Grande.

Porsgrund markerer sine 200 år som kjøpstad 4.desember 2007. Jubileumet feires gjennom prosjektet STEDSANS, initiert og utviklet av Grenland Friteater. Prosjektet har fokus på byens identitet og knytter seg opp mot kommunens ønske om å bruke kulturelle ressurser som en integrert del av byutviklingen.

 

Inntrykk fra temadag om kreativ stedsutvikling i Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Øystein Beyer, åpnet dagen med å gi et innblikk i bakgrunnen for Stedsans prosjektet og samarbeidet med Grenland friteater. For det var nemlig da kunstnerisk leder i Grenland friteater, Geddy Aniksdal, troppet opp på Beyer sitt kontor med en visjon skrevet ned på et A4 ark, at det hele startet. En visjon som handlet om Porsgrunn, om byens gater, torg og portrom, om historiene og om muligheten for å sette fokus på steder i byen. "Hva er en levende by? Hvordan blåse liv i en slumrende bykjerne? Hvordan vekke til live minner om levd liv, avdekke skjulte historier og dramatiske opptrinn? Hvordan stimulere til økt identitet og stedsfølelse?" Ideen om å bruke byjubileumet i 2007 til å utforske disse spørsmålene ble sådd og 16. desember 2004 ga bystyret sin tilslutning til at byjubiléet ble gjennomført som et treårig byutviklingsprosjekt. I tidsrommet 2005 -2007 skal byjubiléet være et viktig virkemiddel for å få realisert tiltak innen Rådhuskvartalet/Osebro- området i Porsgrunn. Byvandringen er et av flere arrangementer som finner sted i og fram mot 2007.

Med tittelen "Byjubileum, folk og steder- med voksende stedsans som ledd i byutviklingen", ønsket Kjersti Berg og Karen Dalevoll fra Porsgrunn kommune å belyse hva stedsans som metode betyr i deres daglige arbeide med byutvikling i kommunen. Akkompagnert av musikk og dikt tok de med oss på en vandring i Porsgrunnskartet. Foruten inspirerende referanseeksempler fra Göteborg, Holland og Budapest, fikk vi presentert ulike tomter i byen og tanker om utviklingen av disse. For eksempel Rådhusplassen hvor det planlegges et amfi. Dalevoll og Berg forklarte oss hvordan barn og unge i kommunen var blitt involvert i prosessen gjennom et heldags framtidsverksted. Framtidsverkstedet ble supplert av en åpen idekonkurranse: "Hvordan vil du at byen skal se ut?" Strandgaten var et annet sted i byen som ble tatt opp i foredraget. I dag fungerer den hovedsaklig som en transport åre. Hvordan kan man gjøre promenaden mer rekreativ? Hva gjør at folk setter seg ned? Hvilke muligheter eksisterer for å sette seg ned langs med vannet i dag? Hvordan aktivisere eksisterende, men ikke brukte kvaliteter? Hvordan koble promenaden med paralellgaten Storgata som ligger like bak?  I byvandringen i fjor arbeidet et av innslagene nettopp med å diskutere forbindelsen mellom Storgata og promenaden. Gjennom en installasjon i mellomrommet, synliggjorde man den eksisterende, men i dag underartikulerte nærheten til vannet.  En annen tanke som ble presentert i foredraget var konseptet: "Sønda´n i byen". Kort fortalt handler det om hvordan byen kan ta opp i seg det faktum at flere og flere benytter den rekreativt. Ideen går ut på å lage et vandrekart for søndags steder. Søndagsåpent bibliotek ble presentert som et eksempel på en ny aktivitet, sett deg ned å hør på lydbok ute i byen, et annet.

Tittelen på foredraget til Vibeke Nenseth fra NIBR var "Hvordan evaluere kreativ byutvikling- trender i vesten og stedsans i Porsgrunn. Om nye aktører og prosjekter i byplanleggingen". Nenseth kom blant annet inn på hvordan byutviklingen har skiftet fokus fra bylivets belastninger til bylivets gevinster. Hvordan man så og si fram til i dag har sett på urbaniseringen som noe negativt. I et slikt perspektiv representerer by sentraenes fornyede attraktivitet og vektleggingen av kulturopplevelser derfor et betydelig skifte. Nenseth dro opp de historiske linjene for denne overgangen og diskuterte også hvordan stedsidentitet på ingen måte er et nytt fenomen. Forskjellen ligger mer i hvordan vi bruker begrepet. Før var stedsidentitet noe man primært vokste inn i, noe man tok for gitt og som var knyttet til tradisjoner. Det handlet da mer om kulturelle selvfølger som ble overtatt. Med moderniteten kom i større grad refleksjonen over hvilke levemåter og verdier som velges. En bys identitet blir i et slikt perspektiv et aktivt verdivalg. Stedsans prosjektet i Porsgrunn er i så måte et eksempel på dette.

Når vi går inn i diskusjonen om attraktive steder er et sentralt spørsmål hvordan man kan gjøre noe et sted som ikke ødelegger for nabostedet. I regional sammenheng er i følge Nenseth, en bevissthet om dette særlig viktig. I forhold til en Grenland kontekst: Hva slags kulturhus skal Porsgrunn ha som ikke konkurrerer med Ibsen huset i Skien? Man kan la seg inspirere av hva andre byer har gjort ut fra et prosess perspektiv, men å kopiere innholdsbiten, blir i denne sammenheng helt feil. Et annet moment Nenseth belyste var hvordan oppmerksomheten omkring attraktive byer som regel er koblet mot næringsvirksomhet. Stedsans prosjektet, med sitt sterke fokus på kultur og kulturens egenverdi, skiller seg i den sammenheng ut.

Avslutningsvis belyste Nenseth hvordan man evaluerer et prosjekt som Stedsans. Hun advarte her blant annet mot for tette koblinger mellom det institusjonelle og det frie. Mellom gjennomføringsevnen og det kreative. Stedsans må betraktes som et flermålsprosjekt som utelukker ensidige kost/nytte betraktninger. Det må evalueres i lys av sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle resultater. Prosjektet må ha en lærings og overføringsverdi. Videre er det viktig at det oppfattes som et kollektivt gode i betydningen av et prosjekt som mange ser og kjenner igjen fellesinteressene i, og at også ulike type aktører ser og kjenner igjen hvilke type fellesinteresser prosjektet realiserer. Sist, men ikke minst: Opplevelsen av kulturuttrykk må oppleves som en verdi i seg selv.

"Breddetenkning i kunst og kultur" var tittelen på foredraget til Kristian Seltun fra Black Box teater i Oslo. Seltun betonet betydningen av godt forankrede kulturinstitusjoner dersom en by ønsker å utvikle seg gjennom kultur. I sin diskusjon av kulturinstitusjonenes rolle, betonet han betydningen av formidlingen av kultur til folk flest og at formidlingen må skje på lokale premisser. Kulturen som bedrives i kulturinstitusjonene legitimeres gjennom breddens eierskap. Et ønske om å nå folk flest må imidlertid aldri gå på tvers av faglige kriterier. I følge Seltun har Grenland friteater, blant annet gjennom Stedsans prosjektet, forstått at bredden representerer en kvalitet som kan utnyttes og også være til gunst for teaterkunsten selv. Å nå mange må imidlertid ikke endre kjerneproduktet. Som han så presist uttrykte det handler det om å være bred i bredden og spesifikk i kjernen. I forlengelse av dette, kom Seltun inn på forholdet mellom kultur og næring som han betraktet som positivt i den forstand at det anerkjenner kulturens betydning i samfunnsutviklingen. Samarbeidet blir imidlertid problematisk dersom det medfører at produktet endres. At mange opplever at de ikke har noe å tilby næringslivet må ses i et slikt perspektiv. At ikke alle kulturuttrykk kan kommersialiseres.

Seltun avsluttet sitt innlegg med å referere til den danske kulturforskeren Dorte Skott-Hansen: "Kulturelt mangfold handler ikke om at alle kulturtilbud er for alle, men om et mangfold av kulturformer. Det handler om en kulturplanlegging som tar opp i seg de ulike livsformenes forskjellighet".

Tekst: Ulrika Staugaard

Relatert