Kryss

Kulturplanlegging

Byutvikling er kulturutvikling

Publisert 17.06.13 av Ulrika Staugaard

Hvilke idéer styrer utformingen av våre omgivelser i dag? Hvilken plass har humanistiske og kulturelle perspektiver i disse prosessene? Henrik Orrje, enhetsleder på Statens konstråd i Sverige, som er en av foredragsholderne på årets Krysskonferanse, spør om det svakeste punkt i vår tids storslåtte planer for rasjonell byutvikling og utvikling er fraværet av humanistsiske innfallsvinkler? Hva går vi i så fall glipp av ved ikke å inkludere kulturelle og humanistiske perspektiver? Og alternativt, hva kan vi få til når vi lar disse perspektiver bli en medspiller i lokal utvikkling?

Å kultivere forutsetter, i følge landskapsarkitekten Alexandre Chemetoff, at man har noe fra før og ender med noe som er bedre enn det man hadde. Det er grunnlaget for dyrkningskunsten, og bør også være utgangspunktet for en bærekraftig byutvikling, sier Chemetoff* . På sitt beste representerer kulturplanlegging en helhetstenkning som nettopp kan bidra til en utvikling av steder som tar hensyn til de sosiale, kulturelle, økologiske og økonomiske sidene.
 

Kartlegging av kulturelle ressurser er et nøkkelbegrep i kulturplanlegging. Gjennom det kulturelle kartleggingsarbeidet undersøkes relasjoner og interesseforhold mellom mennesker på stedet, lokal historikk, kunnskap, verdier og identitet m.m. Det er en innfallsvinkel til planlegging som er i tråd med tankene til den skotske biologen, sosiologen og samfunnsplanleggeren Patrick Geddes, og også med tankene til Chementoff nevnt innledningsvis. Chementoff forsvarer ekesempelvis ”minnets økologi” ut i fra en tanke om at et program formulert uavhengig av stedets og dets historiske opprinnelse og produksjon er utenkelig*. Han er ikke nostalgisk, men ønsker å se hvilke muligheter for fremskritt som finnes i en transformasjon av landskapet slik det faktisk er, og slik det fremstår, og han er opptatt av sammenhengen mellom bærekraft og mangfold .
 

I følge Franco Bianchini**, professor i "Cultural planning and policy" på Leeds Metropolitan University, kan kultur - forstått i en vid betydning av ordet - være en aktiv medskaper i ny samfunnsutvikling. Bianchini er opptatt av at kartleggingen er viktig av demokratiske grunner slik at definisjonen av kultur ikke er noe som påtvinges mennesker ovenifra. En kartleggingen av stedets ressurser vil dessuten kunne styrke kunnskapen om stedet og potensielt synliggjøre skjult kunnskap .
 

United Cities and Local Governments peker på kultur som den fjerde pilaren i bærekraftig utvikling. På årets Krysskonferanse har vi invitert aktører som på ulikt vis kan si noe om hva et kulturplanleggingsperspektiv kan bety for plan- og prosjektarbeid. Noen er invitert fordi de kan hjelpe oss med å få et overblikk ved å sette kulturplanlegging inn i en større plansammenheng. Andre er invitert fordi de har prøvd ut innfallsvinkelen i praksis enten i offentlig eller privat regi. Prosjektene som presenteres undersøker spesielt offentlige rom og nye samarbeidsformer mellom sivilsamfunn, kunstnere, arkitekter, utbyggere og myndigheter. Felles for dem er at de har høstet viktige erfaringer som vi kan lære av i arbeidet med en mer helhetlig utvikling av våre omgivelser.

 

*    Hauxner, Malene (2009), At økonomisere med stederne. Skov & Landskap, Videnblade 3.1-68, Park og Landskap.

**   Melin, Steffan (2012), Möt Franco Bianchini: Kartläggningar och okarinor. Cultural Planning Laboratorys hjemmeside.

 

Krysskonferansen arrangeres for fjerde gang på Parkteatret 29.november 2013. Kvelden før inviterer vi til et sosialt og faglig treff. Sted og tid for dette annonseres senere. Vi åpner for påmelding til konferansen i slutten av september. Krysskonferansen 2013 samarbeider med Oslo Arkiekturtriennale. Det overordnede temaet for triennelaen er bærekraft

 

Tekst: Ulrika Staugaard

 

Relatert